India i mitt hjerte

Arkiv

frem til høst 2006

 

Hovedside

 Skoletilbudet

 

Tett på Konferanse    

Opp
Nye misjonærer!
Ved semesterslutt!
Teltmøter!
Bønn og Lovsangshelg
Argentinatur
Team vestlandet
Pinsestevne '05
Nytt fra India
Sjelesorgskurs
Barnemøter!!!
Barnearbeidere!
24 timer bønn og lovsang
I Guds kjærlighet
Danmark '05
Hårfint!
Datarommet...
Teamtur til Sørlandet
Barna på SBI
Bønn!
Adresse: Hong Kong!
Aksjon på Løddesøl
Ut på tur aldri sur
Valgfag!
Styres juleavslutning
Vi baker!
Olga og Bjørnar Pettersen
Nina Theres og Martine
Elevkveld 2
Morgenandakten
India i mitt hjerte
Heia Norge!
Uteannlegget
Internatliv
Elevkveld = moro!
Elevkveld 2
Sporty gjeng!
Vi er i gang!
På gata!
SBIs 30 års-jubileum

Opp

(15.10.04) 29. oktober reiser Åse Marit (21) for femte gang til India. Denne gangen skal hun ha sin praksisperiode der ute, i forbindelse med at hun nå går på tjenestelinja. I løpet av en måned skal hun besøke Agra, Doria og Siliguri som ikke ligger så langt i fra Padrauna der Ambjørg Hogstad virket i mange år. "India har alltid vært spesielt for meg" - sier Åse Marit.

Åse Marit: Jeg har ei adoptivsøster som kom til oss 3 år før jeg ble født. Det har nok gjort sitt til at jeg har hørt mye om India. Men det skjedde noe første gang jeg besøkte India i 1993. Da jeg kom hjem klarte jeg ikke å la være å tenke på India. Etter at jeg har blitt eldre har ikke dette sluppet taket. Det er nesten som en forelskelse - bare jeg kjenner en lukt eller hører om India så reagerer jeg. Jeg tar meg i å tenke på India hele tiden.

Derfor er jeg spent nå når jeg kommer ned igjen denne gangen. Kanskje vil Gud vise meg noe som berører min fremtid?

- Hva tenker du på i da - India er ikke noe enkelt land å skulle forholde seg til?

Jeg vet det, men jeg har aldri vært redd der nede. Det er jo ikke lov å misjonere eller noe sånt, og man hører jo om litt av vært. Men jeg tror at litt kamp er bare bra jeg. Skal evangeliet nå ut må vi kjempe. Gud har lagt noe ned i meg som gjelder dette folket, mitt hjerte er knyttet til dem. Hadde det ikke vært for det så er vel ikke India noe naturlig førstevalg for de fleste tror jeg. Jeg har sett så mye og opplevd så mye rart at lett er det ikke. Men Jesus elsker dette folket også og de må få mulighet til å ta imot Jesus som sin frelser de også. Bare å være der nede gjør meg glad, folket og spesielt barna - de betyr sååå mye for meg!

Hva fremtiden bringer vet jeg ikke. Selv om det ikke er alle som tenker som meg vil jeg følge Guds stemme. Det er tross alt Han som er min oppdragsgiver. Det vil velger jeg å stole, derfor har jeg lagt min fremtid i Guds hånd - sier Åse Marit med et smil.

  • Åse Marit i dype tanker. Det er mange ting i undervisningen som må tenkes igjennom i forhold til liv og tjeneste
  • Åse Marit trives bak piano, sang og musikk er en viktig del for henne
  • Her vitner hun frimodig om Jesus på et møte
  • Åse Marit  sammen med noen av sine venner i India
  • Hennes foreldre Sigvald og Bjørg har i mange år hatt India på sitt hjerte. Her vitner Sigvald i en menighet der ute.
  • Norsk misjon har gjort mye på det sosiale plan i dette landet. Flere tusen barn er sikret skolegang igjennom fadderordninger fra Norge. Her drives det sykehus og andre tiltak for å bedre folkets situasjon. Misjon har alltid handlet om å møte menneskers behov. Og behovene er store i dette enorme landet.

 

Les mer om familien Tjomslands tjeneste her: www.tjomsland.net/india