Bestevenninnene Nina Therese og Martine fra Saltnes nyter den spesielle Jesus-atmosfæren som råder på Smyrna Bibelinstitutt. Martine Kildal Lorentzen (20 år) og Nina Therese Thandiwe Martinsen (20) er to av 20 elever ved Smyrna Bibelinstitutt. De to barndomsvennin­nene har alltid vært venner, selv om de ikke hele tiden har delt troen på Jesus. Nina Therese er datter av Tove og Dag Martinsen, som har fortid som misjonæ­rer i Swaziland. - Jeg har vært en kristen alltid, men har ikke vært like aktiv hele veien, sier hun ærlig. Martine på sin side kommer ikke fra noe kristent hjem

- Jeg har bodd ved siden av Nina og familien, og var litt med på søndags­skole, junior og tennpluggen i Klippen Saltnes. Kristendommen virket ikke særlig logisk og jeg kunne ikke skjønne hvordan de kunne tro på Bibelen. Ofte ble det diskutert rundt bibelen, men jeg trodde i hvert fall ikke på det, sier Martine.

17 år gammel kom hun sammen med en kristen gutt, og holdningene mot Bibelen forandret seg.

- Fordi han var en kristen, ønsket jeg også å bli kristen, men trodde egentlig ikke det var mulig. Jeg gikk skikkelig inn for det og gradvis skjedde det noe med meg. Dette beviser for meg at troen er en gave, det er ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til, eller noe vi får av oss selv. Tro er en gave, og denne gaven ville jeg ha tak i.

På et møte kom en mann bort til meg og spurte om jeg var en kristen. Når jeg svarte nei, spurte han om han kunne be sammen med meg. Jeg ville ikke at han skulle be for meg, men han var ganske innpåsliten. For å unngå en pinlig situa­sjon gjentok jeg på trass en bønn etter ham. Etter møtet var kjæresten min kjempeglad, og andre kom og sa at de var glade for at jeg var blitt en kristen. Jeg følte meg ikke frelst, men siden alle nå trodde jeg var en kristen, måtte jeg jo bli det, sier Martine og smiler.

Døpt i vann på Oven

Martine hadde lenge vært med på ung­domsmøtene på Klippen hver fredag, men nå åpnet hun seg for budskapet.

- Jeg gikk mer inn for å få noe ut av det som ble sakt, og når vi åpner oss, fyller jo Gud på, forklarer hun.

Martine likte seg veldig godt i menig­heten og syntes ungdommene der var kjempehyggelige. Når sommeren kom var hun med på ungdomsleir på Oven. Her døpte hun seg 17 ½ år gammel.

- Når jeg kom hjem mente broren min at jeg var blitt en kristen, ja – det lyste over hele meg, sa han. Nå mente han det ikke positivt, men jeg tok det positivt, sier Martine.

I sommer visste ikke jentene hva de skulle gjøre videre i forhold til utdan­ning og arbeid. Nina hadde fullført allmennfag, mens Martine hadde fullført Medier og Kommunikasjon og hatt prak­sisplass i Sarpsborg Avisa. Her har hun også arbeidet som vikar i sommer.

- Med meg var det mye frem og tilbake, og jeg gruet meg til å fortelle foreldrene mine om det. Men det gikk greit, sier Martine.

- Steinar hadde mast på meg lenge, og siden jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre videre, bestemte jeg meg for å begynne, sier Nina Therese.

Deilig med bønn og lovsang

De trives godt på bibelskolen så langt.

- Jeg har alltid vært den eneste kristne i klassen på de skolene jeg har gått. Her er det plutselig mange kristne og en helt annen atmosfære. Alt er bare koseligere her og det er ingen krangling. Det er deilig å begynne dagen med bønn og lovsang, noe som ikke kjennetegner en stresset hverdag, sier Nina.

- Jeg liker med veldig godt og synes det er koselig at det er så mange forskjellige mennesker her, både store og små, sier Martine.